Diktet

Her er det fantastiske diktet som jeg og gruppen min lagde.

Treet strekker seg mot himmelen, friheten dør under den.
Og havet gråter i strie strømmer, mens alle følelsene rømmer.

Tiden tar seg en velfortjent pause, og alle husene ler tause
For det er ønsket som velger, om landskapets maleri selger

Friheten dør ei, for drømmene lever videre i deg!